Frukt og grønnsaker

Hvordan forebygge allergi hos barn?

Vi har ikke fasiten på hvorfor noen utvikler matvareallergi og det er derfor vanskelig å si hvordan du kan forebygge allergi. Allikevel er det noen råd du kan følge for å minske risikoen for allergi fra ekspert Ragnhild Halvorsen, overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi.

Les også: Tegn på fødsel

1 av 3 har allergi

En tredjedel av oss har allergi. Det vil si at det er veldig mange som reagerer på dagligdagse stoffer rundt oss!

De fleste har milde plager, men ca en tredjedel av allergikerne trenger medisinske råd og behandling.

Hvem er mest utsatt for å få allergi?

Allergi er arvelig og man omtales som «høy- risiko gruppen» om begge av foreldrene er allergiske mot det samme. Da er det 50- 80% sannsynlighet for at barna også blir allergisk mot det samme.

Kan allergi forebygges i svangerskapet?

Det er blitt gjort flere undersøkelser der mor ikke spiser mat som er kjent for å være allergifremkallende den siste delen av svangerskapet.

Ingen av undersøkelsene har vist at diett av gravide kan forebygge allergi.Gravide rådes til å spise en variert og sunn kost under svangerskapet.

Les også: Kan spedbarn (0-1 år) drikke vann fra springen?

Mors kosthold i ammeperioden

Det finnes ikke et sikkert svar på om mors kosthold i ammeperioden har betydning for utvikling av allergi. Men det kan se ut til at matvarer som fisk, egg, skalldyr og nøtter i ammeperioden kan ha en liten effekt på utvikling av allergi og atopisk eksem.

Effekten av å unngå disse matvarene er svært beskjeden, og det er kun mødre som har en sterk allergiforekomst som anbefales begrenset kost.

Barnets kosthold første leveår

Undersøkelser viser at symptomer på matallergi kan utsettes om barnet får brystmelk de første seks månedene. Det anbefales også at ulik mat introduseres mens man ammes.På denne måten unngår en at barnets tarm, som fortsatt er umoden, kommer i kontakt med fremmede proteiner.

Det anbefales også at man skal unngå kumelkproteiner de første fire mnd. siden det kan føre til kumelk-allergi.

Les også: Kan babyer spise yoghurt?

Hva skal barnet få utenom morsmelk i første leveår?

De første månedene er det nok med morsmelk, vitamintilskudd og tran. Deretter skal barnet begynne med fast føde. Ris og maisgrøt er gode grøttyper å begynne med og som tåles bra.Dette er bedre kornsorter enn feks havre og hvete siden de virker noe mindre allergifremkallende.

Ellers skal barnet spise variert kost som frukt, grønnsaker og kjøtt. Fra barnet er seks mnd kan det også spise fisk. Om foreldrene er veldig allergiske, kan man vente med å gi barnet fisk til ett års alder.

Man bør ikke gi små barn nøtter, mandler og skalldyr før de er minst to år.

Kumelk til barn

Rundt ett års alder kan man begynne å gi barnet kumelk.

Matvarer med kumelk i, som feks ost, margarin osv kan man gi fra 6 mnd alder.

Dette kan du gjøre for å unngå allergi hos barnet ditt

  • Ikke røyk, og i alle fall ikke inne!
  • Unngå dyr i huset
  • Unngå støvsamlende gjenstander som feks kosebamser der barn oppholder seg mye
  • Sørg for vanlig godt renhold
  • Fullamming anbefales i alle fall de første 5-6 mnd
  • Introduser gradvis nye matvarer mens barnet ditt ammes
  • Unngå fisk og egg første leveår, nøtter mandler og skalldyr de to første leveårene
  • Ikke ha peanøtter i huset

Les også: Kan babyer og gravide spise jordbær?

Baby spiser

9 råd for å unngå kresne barn som ikke vil spise

Når et barn spiser godt blir normalt både store og små i bedre humør, ting går lettere. Som nybakt mamma er det å ikke å få kresne barn et kompliment og her er noen råd på veien.

Et spiseteam ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har kommet frem til 9 anbefalinger og råd for å unngå kresne barn som ikke vil spise, samt hvordan barna skal unngå å utvikle spisevegring.

Mange av rådene handler om å inkludere barna tidlig, la de delta i både hva dere skal spise, hvordan det lages og ikke minst hva som skal på tallerkenen.

Hvis du lar barnet ditt få lov til å smake på ulike matvarer, utforske, grise og prøve seg frem vil det ofte utvikle en større aksept for mat. Det er også viktig at dere som foreldre går foran som et godt eksempel og viser hvordan det skal gjøres, ikke bare forteller det.

Gulerot (metaforisk) fungerer bedre enn pisk (også metaforisk) så ikke vær for rigid og streng, la store og små få litt usunn mat innimellom – og ikke tving barnet til å spise. Da er det bedre å unngå småspising slik at barnet er sulten når maten står på bordet.

Bon appetitt!

9 råd for å unngå kresne barn:

  1. Ikke fullamme for lenge
  2. Ikke sammenlign barnet ditt med andre
  3. Måltidet skal være sosialt
  4. La barnet se at du spiser
  5. La barna være med
  6. Ikke tving mat i barnet
  7. La barnet forsyne seg selv
  8. Unngå for mange restriksjoner
  9. Det skader ikke med usunn mat en gang imellom
Kilde: Universitetssykehuset i Nord-Norge
Slik gir du babyen melk med flaske

Slik gir du babyen melk med flaske

Du har en baby og en (tåte)flaske – men hvordan «kobler» du de sammen og får babyen til å drikke fra flasken?

Skal du prøve å gi melk, eller vann etterhvert, med flaske til babyen kan det i starten virke som en nærmest umulig oppgave. Men ta det med ro, det kommer ikke til å lang tid før det er det mest naturlige i hele verden for både deg og babyen.

Les svaret på: Kan jeg drikke kaffe når jeg ammer?

Rengjøring og klargjøring

Det første du må gjøre – og som er veldig viktig for å unngå bakterier – er å koke flasken inkludert alle små og store deler. Kok opp en gryte med vann og putt alt oppi. La det koke i rundt fem minutter så er alt fritt for bakterier.

De minste babyene er mer sårbare for bakterier så da kan det være lurt å koke flasken hver gang. Etterhvert som babyen blir litt eldre kan vask i oppvaskmaskinen være tilstrekkelig, men er du i tvil så kok det i gryten.

Sitt godt

Det kan være lurt å finne ferm både gulpeklut og et behagelig sted du kan sitte før du starter å gi melk. Etterhvert som du blir mer erfaren vil behovet for å gjøre dette klart på forhånd bli mindre, men det gjør det uansett enklere for både deg og babyen.

Når du skal gi melk fra flaske er det flere måter du kan holde på og du bør finne det som fungerer best for deg.

Prøv gjerne å ha babyen på fanget med hodet til babyen litt oppover. Hold flasken slik at hele tuten fylles med melk, hvis ikke vil babyen svelge luft som kan gi vondt i magen. Ikke press eller dytt på hodet til babyen, men finn en naturlig balanse hvor babyen suger jevnt og godt.

Les svaret på: Hva smaker morsmelk?

Morsmelkerstatning eller egen melk

Det er naturligvis mulig å gi babyen både morsmelkerstatning og/eller egen morsmelk fra flaske.

Skal du gi morsmelkerstatning er det viktig å følge oppskriften på pakken nøye. Bruk riktig mengde vann og pulver som angitt på pakken. Både for lite og for mye pulver i forhold til vannmengden kan være uheldig for barnet. Det er ofte lettere å få riktig mengde ved å bruke måleskjeen som følger med.

Ikke bruk lunkent eller varmt vann rett fra springen når du lager morsmelkerstatningen! Det varme vannet kan være forurenset med kjemiske stoffer eller bakterier fra varmtvannsberederen og vannledningene. Det anbefales derfor at du koker vannet på forhånd og kjøler det ned eller blander med kaldt vann.

Les mer: Babyshower-leker og ting du kan gjøre

 

Melk til små barn

Melk til småbarn over 1 år

De første årene får barn melk fra mor eller morsmelkerstattning, men fra de er rundt ett år kan de starte å drikke vanlig melk.

Fra ett års alder anbefales lett-, ekstra lett- eller skummet melk hvis barnet har normal vekstutvikling. De magre melketypene anbefales fremfor helmelk for å redusere inntaket av mettet fett og for tidlig å innarbeide sunne matvaner.

Fra ett års alder vil ca. en halv liter melk om dagen dekke barnets behov for kalsium og andre viktige næringsstoffer. Melk er en viktig matvare i kosten til barn og bør ikke kuttes ut av kosten uten etter samråd med lege/ernæringsfysiolog.

I Norge er fettinnholdet i de ulike melketypene følgende:

Helmelk: 3,9%
Lettmelk: 1 og 1,5%
Ekstra Lett: 0,7%
Skummet: 0,1%

Kilde: Helsedirektoratet / Matportalen
Baby får tenner

Babyer får tenner

Tenner hos en baby er for mange et skille på når babyen er ferdig som spedbarn og skjer normalt rundt 6 måneder, men det er eksempler på at dette kan skje mye tidligere og senere.

Det er mest vanlig at det kommer to tenner nede først, etterfulgt av to tenner oppe.

Vondt å få tenner

Det gjør vondt når tennene trenger seg opp og frem. Babyer reagerer ulikt, men har ofte en periode i forkant hvor det er mer sikling, behov for å gange på ting og mer gråt enn vanlig.

Når tennene kommer frem forklarer det ofte oppførselen til babyen i perioden før.

Les også: 9 tegn på fødsel

Lindre smerte

Avhengig av hvor mye smerte babyen viser når den får tenner er det flere ting du kan prøve.

Ofte er det gommene og tannkjøttet som er både hovent og vondt. Prøv å kjøl det ned med en kjølig klut eller en bitering som har ligget litt i kjøleskapet. Husk at det ikke må være for kaldt eller frossent!

Det kan også hjelpe å gi kald mat, f.eks. barnemat fra glass.

Trenger du ytterligere lindring finnes det lokalbedøvende midler som Dentinox som inneholder benzokain. I sjeldne tilfeller kan det gi bivirkning og da må lege kontaktes.

Kjøp barneklær hos Småungene

Puss puss

Allerede før tennene kommer frem kan det være en god idé med munnstell. Bruk en fuktig klut for å vaske gummer og tannkjøtt.

Når babyen er 1-3 år anbefales det å bruke «knapt synlig mengde» med tannkrem, mens dette kan økes til en «lillefingernegl» fra barnet er 3 år. Fra 6 år er anbefalingen å bruke «en ert» med tannkrem.

Det er ikke lett å pusse alle tennene og barn bør få hjelp til dette frem til de er minst 6 år gamle.

Når barnet er rundt 3 år blir det innkalt til tannlege for første gang.

 Kilde: Norsk Helseinformatikk
Kumelk til baby

Kumelk og gluten til babyer

Gluten

Det er viktig at gluten introduseres gradvis mens barnet fortsatt ammes, og at det varieres mellom grøt av ulike kornslag.

All barnemat som er beregnet til spedbarn under seks måneder skal merkes med om produktet inneholder gluten eller ikke.

På produkter som er beregnet til spedbarn over seks måneder følges det generelle regelverket for merking av næringsmidler til personer med glutenintoleranse.

Les også: 9 tegn på fødsel

Kumelk

Kumelk kan i spedbarnsperioden fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten og bør som hovedregel ikke brukes som drikke og i grøt det første leveåret. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging mot slutten av første leveår (fra ca. ti måneders alder). Fra denne alderen kan også noe yoghurt og syrnet melk gis.

Les også: Melk til småbarn over 1 år

I annet levehalvår er det særlig viktig at kosten inneholder nok jern. Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 12 måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk. Det anbefales bruk av jernberiket grøt, grovt brød, magert kjøtt og andre jernrike matvarer.

Vitamin D

Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får vitamin D-tilskudd i form av tran. Barn som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper.

I Norge anbefales det at spedbarn fra fire ukers alder får vitamin D-tilskudd i form av tran, og barn som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper. Det er ikke tradisjon hos ikke-vestlige innvandrere å bruke tran, derfor gis det tilbud om gratis vitamin D-dråper.

Kilde: Helsedirektoratet / Matportalen
Baby spiser

Enkelt å lage barnemat

Er du lei av å kjøpe barnemat og kunne tenke deg å prøve å lage dette selv? Hjemmelaget spedbarnsmat er rimelig, sunn og god hvis du velger riktige råvarer og tilbereder maten på en riktig måte.

Les også: 9 tegn på fødsel

Fordeler med å lage barnemat selv

  • Det er gøy
  • Du kan unngå sukker
  • Du kan gi en matvare om gangen
  • Ingrediensene kan serveres hver for seg og ikke i en blandet mos
  • Du kan unngå enkelte matvarer helt
  • Inneholder mindre salt (hvis du unngår å salte)
  • Det er som regel mye rimeligere å lage det meste av maten selv, enn å kjøpe ferdiglaget mat til alle måltider
  • Ved å lage mange porsjoner og fryse dem, kan du spare mye tid
  • Du kan bruke ingrediensene resten av familien skal ha
  • Barnet vennes raskere til familiens mat
  • Maten kan få akkurat ønsket konsistens, fra puré til grovmoset og finkuttet mat

Les også: Når kan babyen starte å smake på mat?

Middagsmat

Det enkleste er å ta av til barnet fra familiens middag før den saltes. Kokte poteter og grønnsaker moses med gaffel og spes ut med litt kokevann eller mild saus.

Bland evt. i kokt kjøtt eller fisk som du kan findele med kniv eller saks, eller kjøre i food processor. Du kan også koke kvernet kjøtt og blande i.

Mosen kan gjerne tilsettes morsmelk, men det må gjøres rett før den spises, ellers blir mosen suppetynn. Det er fordøyelsesenzymene i morsmelken som virker slik.

Kjøp barneklær hos Småungene

Grøt

Hjemmelaget grøt bør lages så jernrik som mulig ved å velge mel av jernrike kornslag (hirse, fint sammalt mel av hvete, havre eller bygg).

Hjemmelagd grøt laget av siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel og polenta inneholder lite jern og bør i liten grad brukes. Hjemmelaget grøt bør tilberedes med morsmelk eller morsmelkerstatning fram til ett års alder fordi det gir bedre jerntilførsel.

For at jernet i grøten skal tas bedre opp i barnets tarm, kan melet forbehandles ved å bløtlegges før koking (i ca. en time). Vitamin C- holdige matvarer (som bær- eller fruktmos/juice) øker jernopptaket.

Les også: Kan babyer spise yoghurt?

Større porsjoner til frysing

Du kan fryse ned kokt kjøtt eller fisk for seg, eller du kan blande kjøtt eller fisk med grønnsaker og poteter før nedfrysing. Prøv alltid først om barnet liker eller tåler maten før du lager en stor porsjon.

Når du lager en større porsjon, så husk at finmoset mat er svært lite holdbar i fersk tilstand. Avkjøl og dypfrys den derfor raskt. Frys ned i små porsjoner. Til de første små smaksporsjonene kan det passe å fryse ned i brett for isbit-terninger.

Kilde: Helsedirektoratet / Matportalen
Baby spiser

Mat til babyer

Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Det er gjennomført flere oppsummeringer av forskningen på morsmelk de senere årene, blant annet av den amerikanske barnelegeforeningen, den europeiske barnelegeforeningen og WHO. Alle konkluderer med viktige helsefordeler ved morsmelken.

Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med ammingen.

Les også: 9 tegn på fødsel

Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder.

Les også: Slik lager du enkelt barnemat

Fast føde

Når spedbarnet er ca. seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes.

Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved fire måneders alder. Barn som ikke får morsmelk, kan introduseres til fast føde ved 4-6 måneders alder.

Kilde: Helsedirektoratet / Matportalen